Den nye regjeringen presenterte onsdag sine planer for den kommende fireårsperioden, i Hurdalsplattformen. Der skriver de i innledningen at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og følger opp med konkrete tiltak.
— Skal vi nå klimamålene er vi nødt til å ha en virkningsfull klimapolitikk. Vi representerer en næring som står for 40 prosent av klimautslippene, men heldigvis er det også vår profesjon som kan løse mange av disse utfordringene i byggebransjen, sier Kari Bucher, generalsekretær i Norske arkitekters landsforbund.

— Regjeringen vil sette konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring, og vi håper disse kravene vil følge de internasjonale avtalene som allerede eksisterer – som for eksempel EUs energieffektiviseringsdirektiv. Regjeringens målsettinger må kalibreres på en måte som gjør at de kan sammenlignes med kravene som kommer fra EU.

Disse seks punktene fra Hurdalsplattformen vil være spesielt viktige for arkitektbransjen framover:

1. Krav til utslippskutt.
   Regjeringen vil sette konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring, og byggebransjen står for hele 40 prosent av klimautslippene. Arkitekter må gi innspill om hvor disse kuttene enklest kan gjennomføres, blant annet gjennom forskriftsendringer, materialbruk og energieffektivisering i både eksisterende og nye bygg.
2. Et bærekraftig bygdesamfunn.
   Det har vært gjort mye med fortetting av knutepunkter i nærheten av storbyer, og med denne regjeringens prioritering av distriktspolitikk blir det viktig med en plan for distriktsutvikling som er i tråd med bærekraftmålene. Boligutvikling og arealbruk i distriktene har vært stemoderlig behandlet, og vårt bylivsenter vil arbeide for å sette dette høyt på agendaen og bidra med vår kompetanse.
   Hvis regjeringen ønsker bærekraftig stedsutvikling rundt om i hele landet, så må det følge med midler – det er noe som har vært savnet de siste åtte årene, hvor infrastruktur og veibygging har vært prioritert.
3. Innovasjon.
   Regjeringen vil gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon. Vi må ha forsøksområder innen arkitektur- og byggebransjen hvor man kan eksperimentere med ulike metoder for å utvikle prosjekt, på tross av gjeldende tekniske krav. NAL ønsker også å arbeide for å finne gode løsninger for innovasjonsutveksling arkitekter imellom, slik at ikke alle må arbeid seg fram til nye løsninger – og investere - på egenhånd. Vi registrerer også at det står at næringslivet skal gis insentiver, noe som er helt nødvendig for å kunne ta den risikoen det er å drive frem innovative prosjekter.
4. Økt bruk av tre.
   Regjeringen skal etablere et eget utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg. I tillegg vil de gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering.
5. Overvannshåndtering.
   Regjeringen ønsker å sikre grøntområder og bidra til bedre overvannshåndtering. Vi ser at det er stor etterspørsel etter kompetanse på dette området, som vi har jobbet med i flere år. Arkitekter og landskapsarkitekter kan i samarbeid med andre rådgivere finne de nødvendige løsningene for overvannet. Overvannsproblematikken er kompleks, og må tas hensyn til på et tidlig stadium av et utviklingsprosjekt.
6. Strandsonen.
   Regjeringen ønsker å ha en mer differensiert forvaltning av strandsonen, med økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3. NAL ga et høringssvar til KMD om strandsonen i 2020. Realiteten i mange norske kommuner er begrenset fagkompetanse i plan- og byggesaker, og i tillegg er det ofte et stort press på kommunale myndigheter i utbyggingssaker. Mange slike saker vil derfor kunne ha et høyt konflikt- og skadepotensial. Den arkitekt- og planfaglige kompetansen i kommunene må styrkes – før man eventuelt svekker Fylkesmannens støtte- og kontrollmyndighet.