NAL mener
Publisert 23. november 22
Av: Adnan Harambasic, arkitekt MNAL og president i Norske arkitekters landsforbund

På startstreken for en grønn byggenæring

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) får ansvaret for å koordinere den statlige arkitekturpolitikken. Det plasserer oss riktig i tilløpet, men mye arbeid kreves for at byggenæringen skal ta et rekordsprang inn i det grønne skiftet.

Publisert 23.11.2022
Av: Adnan Harambasic, arkitekt MNAL og president i Norske arkitekters landsforbund
Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund Foto: NAL
Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund Foto: NAL

Da Statsbygg planla ny veterinærhøyskole på Ås, tenkte de mye riktig rundt tekniske løsninger. Bygget er av høy kvalitet, men fordi det er plassert langt vekk fra sentrum og togstasjonen, gir det lite tilbake til hverken nærmiljø eller lokalsamfunnet.

Derfor var det så gledelig å høre Hege Maria Eriksen fra Statsbygg på Arkitekturdagen 2022 fortelle at de med planleggingen av Havforskningsinstituttet i Bergen tenker på mer enn bare bygget. Til tross for mange laboratorier og låste dører, skal huset bli en motor i byutviklingen.

For hus er mye mer enn det som skjer på innsiden av veggene. Hver gang vi bygger hus, bygger vi også samfunn. Og dette gjør arkitektur ekstremt politisk.

KDD skal med lupe se på eksisterende politikk og virkemidler for de bygde omgivelsene og «vurdere om det er naudsynt med betre samordning av statleg politikk eller nye statlege tiltak». Bransjens klare svar er «ja takk, begge deler» og her er fem råd til hvordan arkitekturpolitikken bør formes.

  1. Gi en tydelig bestilling til kommunene
    Fylkeskommunene og kommunene må vite hva som forventes av dem. Staten må komme med en tydelig bestilling som forplikter kommunene til å skape bygde omgivelser for mennesker og natur, for i dag og i morgen. Men staten kan ikke bare bestille – den må hjelpe de lokale myndighetene, og vise dem hvordan de skal tenke stort og jobbe smart med bygg og stedsutvikling.
  2. Få flere kloke hoder i offentlige stillinger
    For å skape bedre byer og steder, må det flere arkitekter og planleggere inn i offentlige stillinger. Kommunearkitekter og byarkitekter fungerer ofte som bindeledd mellom det offentlige og private, og kan bidra til mer effektive plan – og byggeprosesser. Mindre kommuner må i større grad kunne få hjelp og ressurser fra fylkeskommunen, som aktivt må følge dem opp.
  3. Styrk kompetansesentrene
    Det finnes allerede kompetansesentre og tiltak som kan hjelpe kommuner med stedsutvikling. Eksempler her er Bylivsenteret hos Arkitektforbundet eller DOGAs Gnist-program. I disse finnes det et stort uforløst potensial. For å kunne hjelpe flere kommuner trenger sentrene mer midler.
  4. Invester i utdanning og forskning
    I forhold til vårt nabolag Danmark, er det svært få kommunearkitekter i Norge. Forskjellen er synlig. Danske kommuner er i større grad flinkere til å tenke arkitektur inn som et strategisk verktøy som bidrar til lokal verdiskaping og bedre folkehelse. For at vi skal få gjennomført en bedre arkitekturpolitikk er det avgjørende at det utdannes flere arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere. Forskning må i større grad vise hvordan våre bygde omgivelser kan bidra til bedre folkehelse.
  5. Samle arkitekturpolitikk under ett departement og opprett en egen stortingsgruppe for det bygde miljø

Det er gledelig at KDD nå har fått den viktige oppgaven å koordinere arbeidet med arkitekturpolitikk, men fagområdet arkitektur er i dag delt mellom fem-seks departementer. For at fagfeltet skal få gjennomslag og aktivt settes på den politiske dagsorden bør det samles i ett departement, og Stortinget må få sin egen komite som tar for seg det bygde miljø.

Klimaet er blitt mer uforutsigbart. Det gjelder været. Men også økonomiske og sosiale forhold. Dette påvirker stedene og byggene våre. De skal kunne mer, være bærekraftige og fleksible. De skal i høyere grad kunne samle oss, forebygge ensomhet og utenforskap. Og de skal planlegges og bygges av hensyn til klimaendringer, et energibilde under endring, hensyn til naturen, og utformes for flere arter enn bare oss selv. Byggenæringen er fastland-Norges største og er avgjørende for å få gjennomført det grønne skiftet. Tiden renner ut, og for å få dette til, må vi tenke smartere. En viktig nøkkel ligger hos politikerne.

Publisert i Arkitektnytt nr. 10/2022