I dagens kulturminnelov § 2 (fjerde avsnitt) heter det: «Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.» Arkitektforbundet bemerker i høringssvaret at dette uttrykket presiserer arkitektur i verdier som skal vernes.

I det foreslåtte nye lovforslaget ser forbundet en omstrukturering: begrepet arkitektonisk verdifulle fjernes og erstattes av en mer overordnet formulering knyttet til kulturhistorisk verdi. I høringssvaret kommenterer Arkitektforbundet de negative aspektene ved denne omformuleringen.

Arkitektforbundets arkitekturfaglige anbefaling i høringsbrevet er at arkitektonisk verdi beholdes som et eksplisitt kriterium for vern, som tillegg til kulturhistorisk verdi. Dette bør være tydelig forankret i § 2, og arkitekturfaglige vurderinger må innlemmes i bestemmelsene om fredning (§ 15, § 24), samtykke ved riving (§ 44), felles vern (§ 6) og medvirkning/innsyn (§ 9, § 13, § 14). Forbundet kommenterer i tillegg at kulturmiljøloven bør ses i nær sammenheng med plan- og bygningsloven (§§ 11-8, 11-9, 29-1, 29-2) for å sikre at arkitektur som fagområde og kulturuttrykk forblir eksplisitt nevnt og får en likeverdig plass i vernet gjennom begge lovverk.

Arkitektforbundet ber myndighetene om å koordinere endringer i kulturminneloven med arbeidet med nasjonal arkitekturstrategi. Den nye strategien Rom for kvalitet peker på arkitektur som kulturuttrykk og betydningen av å bygge varig. Å fjerne konkrete formuleringer om arkitektur fra kulturminneloven kan svekke strategien, mener Arkitektforbundet, og understreker at statlige strategier og lovverk bør sees i sammenheng.