Hvilke spesielle utfordringer knytter seg til ombruk, revitalisering og transformasjon av betongarkitektur fra 1960-70-årene?
Hvordan kan vi verdisette og formidle de arkitektoniske og kulturhistoriske kvalitetene?
Og hvordan tilpasser vi til ny bruk, nye tekniske krav og standarder?

Betongarkitekturen fra 1960-70-årene utgjør en stor andel av etterkrigstidens byggeri. Den er en del av historien om utviklingen av den norske velferdsstaten og et uttrykk for politiske og samfunnsmessige endringer. Mange av byggene ble oppført med nye konstruksjonsmåter, påkostede materialer og detaljer som var påvirket av internasjonale strømninger. I mange tilfeller var arkitekturen ment å representere optimisme og framtidstro, og man tenkte at betongen var vedlikeholdsfri og evigvarende.

I dag er det klimasmart å gjenbruke disse betongbyggene. Imidlertid møter man ofte byggetekniske problemer og det arkitektoniske formspråket kan oppleves å være utdatert. På kurset møter du foredragsholdere fra ulike faggrupper og roller, arkitekter, forfatter/filmskaper, kulturminneforvaltning, entreprenør og byggherre som deler kunnskap og erfaringer.

Velkommen og introduksjon til kurset (ca 10 min)
Perann Sylvia Stokke, fagrådgiver, Norske arkitekters landsforbund

Concrete Love: Brief introduction to the emergence of new building culture in a post-war Oslo, where experimentation with concrete produced many interesting examples of concrete architecture. The talk will cover different applied-techniques and reflect on issues relating to cultural value and preservation in the contemporary sphere. (ca 30 min)
Andrea Pinochet, Arkitektur- og designhøgskolen, AHO / +groma arkitekter

Spørsmål  (ca 5 min)

Jarðsetning "Jordfestelse" - en illustrert roman om rivingen av et sentralt bankbygg i Reykjavík. (ca 30 min)
Bogadóttir utfordrer samfunnets ideologi styrt av markeds- og finanskrefter, der sløseri på jordas bekostning har fått lov til å pågå uforstyrret i altfor lang tid. Hun spør om bevaring kan være den mest progressive løsningen, og riving etterfulgt av nybygg kanskje eksempel på det motsatte? Romanen er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2024.
Anna María Bogadóttir, arkitekt og forfatter, Ísland

Tidene skifter (ca 40 min)
Kollektivbyen Gellerup og Gellerup kulturcenter (1972)
Anna Mette Exner, arkitekt maa

Miniworkshop (ca 20 min)
Med Anna Mette Exner, arkitekt maa


Spørsmål og diskusjon (ca 15 min)

Verdisetting av eksisterende bygninger med tanke på transformasjon (ca 30 min)
Anna-Mette Exner, arkitekt maa

Arkitektens utvidede rolle og mulighetene som ligger i ombruk av eksisterende bygninger (ca 30 min)
Riksantikvarens veiledere for betongrehabilitering, næring i kulturmiljø og eksempelsamlingen blir også presentert.
Aase Hogfeldt-Eskevik, seksjonssjef, Kulturminneavdelingen, Riksantikvaren

Fra messebygg til designhotell (ca 1t 5 min)
Messebygget på Hydros kraftanlegg Røldal/Suldal på Nesflaten, stod ferdig i 1963 og regnes i dag som et av de best bevarte offentlige tilgjengelige bygg tegnet av Geir Grung. 
Gunhild Moe, kurator, daglig leder/eier Energihotellet, og Tai Grung, sivilarkitekt MNAL

Sandnes gamle rådhus (ca 1 time)
Gamle Sandnes rådhus sto ferdig i 1961 og er et senmodernistisk bygg tegnet av Gustav Helland og Endre Aarreberg, med mange tidstypiske og unike løsninger og kvaliteter. Bygget ble solgt i 2019 da kommunen flyttet inn i nytt rådhus. Alexandria Algard Architects har vært arkitekter for prosjektet som inkluderer både renovering, delvis nydesign og delvis tilbakeføring. Nye leietakere flyttet inn i januar 2024.

Alexandria Algard, arkitekt MNAL og partner, Alexandria Algard arkitekter og Rune Pedersen, prosjektleder, Consto

Spørsmål (ca 5 min)

SLUTT

Illustrasjon: Bystyresalen i Gamle Sandnes rådhus, under ombygging. Foto: Alexandria Algard