– Mitt mål er at flere skal se at Arkitektforbundet jobber bedre og får mer gjennomslagskraft jo flere medlemmer vi har. Det er stor interesse for tidsskriftene, og det er av de tingene som rekrutterer folk. Mange bryr seg også om MNAL-tittel, spesielt studenter på masternivå ser at det er en kvalitetsbetegnelse. Ikke like mange er bevisst det politiske arbeidet forbundet gjør og innsatsen for arkitekturens og yrkets posisjon. Der er det et potensial jeg har lyst til å ta tak i og som motiverte meg til å bli leder i NAL student.

Per Kristian kommer fra Levanger i Trøndelag. Han har bakgrunn fra forsvaret og har jobbet med musikk, både som utøvende musiker og som studiotekniker. – Da jeg etter hvert bestemte meg for arkitekturstudiet, var det fordi jeg så en mulighet til å forene det kunstneriske med det tekniske, og samtidig få noen akademiske utfordringer.

Han begynte på studiene høsten 2019 og går nå på fjerde året. Det tok en måned før han meldte seg inn i Arkitektforbundet, og året etter ble han med i styret i NAL student.

– Jeg forstod at det er en forskjell på fagforeningsbiten, som jeg får gjennom Afag, og fagforbundsbiten, som jeg får gjennom NAL. Det å kjempe for faget og arkitekturen er viktig for meg.

Lett engasjert
– Jeg synes det er nyttig å sette meg i en posisjon hvor det er uunngåelig å måtte oppsøke kunnskap. Da blir jeg lett engasjert. Det samme gjelder for NAL. Jeg ser et potensial der som jeg har lyst til å utforske, og det er grunnen til at jeg valgte å ta vervet som studentleder.

Per Kristian har som vane å skrive idélister på telefonen, en slik har han også for hva han har lyst at NAL og NAL student skal gjøre.
– Det er en interessant oppgave jeg har tatt på meg. Nå har jeg allerede deltatt i årets representantskapsmøte og vært i mitt første møte med landsstyret i NAL. I styremøtet følte jeg meg veldig godt mottatt og ble inkludert i diskusjoner godt over mitt kompetansenivå som student. Det satte jeg pris på.

Må vite hva studentene vil ha
Nå ønsker den ferske lederen i NAL student å, sammen med representanter fra de andre arkitektskolene, legge en strategi for hvilke aktiviteter studentforeningen skal satse på det neste året.
– Jeg har tro på en informasjonsbasert måte å planlegge på. Vi må vite hva studentene vil ha, snakke sammen og forstå behovene blant oss. Ett av temaene vi allerede har diskutert er psykisk helse og arbeidsmiljø, i lys av pandemi, inflasjon og krig i Europa. Arkitektstudenter bruker allerede mye tid på skolen, og med raskt fallende kjøpekraft blir deltidsjobber stadig mer attraktivt. Da forsvinner tiden til sosialisering og egne prosjekter.

Et annet behov han mener å se hos studentene nå, er det å reise ut og ta en del av utdanningen ved skoler i utlandet.

– Det er nok et resultat av pandemien, som gjorde det vanskelig å dra ut i verden. Mange her på min skole har nå lyst til å gjøre noe annet enn å bare være i Trondheim og se de samme tingene. Ryktene sier det er et rekordstort antall utvekslingsstudenter fra norske arkitektskoler nå.

– Pandemien satte også en demper på aktiviteten i studentforeningen. Nå skal vi bygge opp igjen den ordinære driften. Samtidig skal vi få inn noen nye ideer om hvordan vi skal drive framover. Og ikke minst: få studentene til å forstå at vi står sterkere sammen i et størst mulig arkitektforbund.