– Dette arbeidet har vi holdt på med siden 2017. Nå begynner en del av våre argumenter å falle på plass: Vi trenger en offentlig ansvarsordning, og vi må utvide de samfunnskritiske ansvarsområder i tråd med plan- og bygningslovens formål om å sikre bærekraftig utvikling for fremtidige generasjoner. Det må også være krav om mastergrad i arkitektur for å prosjektere komplekse tiltak. Vi kommer til å jobbe hardt for å sikre dette inn mot leveransen i 2025, sier fagsjef Reaver.

I sin presentasjon hadde Reaver og de Vibe tre hovedpunkter:

• Det bør stilles kvalifikasjonskrav, systemet bør være offentlig.
• Viktige og kritiske områder bør belegges høye kvalifikasjonskrav.
• Kravene forenkles ved å differensiere tiltaksklassene etter fagområde/profesjon.

– Vårt overordnede budskap var at vi på vegne av arkitektene støtter kvalifikasjonskrav i byggenæringen og ber om økte kompetansekrav for arkitektur. I dag kan hvem som helst kalle seg arkitekt, og en med to års fagskoleutdanning kan ta ansvar for formålsbygg som skoler og barnehager - som jo er ganske absurd når mastergraden er kravet for å gå ut fra en arkitektskole, sier Reaver.

I møtet med DiBK sa Arkitektforbundets representanter at ansvarsrettsystemet med kvalifikasjonskrav langt på vei er et godt system for å stille proaktive og reaktive krav og ivareta kvalitet og sikre disse kravene etter plan- og bygningsloven.

– Det må stilles kvalifikasjonskrav til alle ansvarlige foretak, enten som en kombinasjon av utdanning og erfaring, eventuelt en av delene, avhengig av kompleksitet og risiko. Arkitekturprosjektering kommer ofte før en del av ansvarsområdene som i dag defineres som kritiske. Arkitektfagene legger premisser for beslutningene i tidligfase og er dermed avgjørende for å sikre helhet og bærekraft I etterkommende disipliner, sier Reaver.

Reaver og de Vibe var også opptatt av at vi går mot en rekke kriser relatert til natur og miljø, med tilhørende kritiske endringer i det bebygde miljø.

– Definisjonen av kritiske områder bør derfor utvides jamfør plan- og bygningslovens paragrafer 1-1 og 3-1, og da omfatte vannkretsløp, landskap, kulturmiljøer, helse og kriminalitetsforebygging, klimaendringer, klimagassutslipp og samfunnssikkerhet, sier styremedlem Ellen de Vibe.