Organisasjonene skriver i høringssvaret at planforslaget er et komplekst og sammensatt dokument, og NAL-fagsjef Kai Reaver sier utfordringen nå blir å sørge for tydelig politisk styring av KPA-en.

– En av de viktigste tilbakemeldingene fra oss er om arkitektonisk kvalitet. Vi støtter at man ønsker å skjerpe krav til arkitektonisk kvalitet, men er usikre på hvordan bestemmelsene skal håndteres av forvaltningen, sier Reaver.

– Det er også bra at KPA har fått så tydelig miljøfokus. Dette vil skape nasjonale ringvirkninger som gir insentiver for den bærekraftige omstillingen vi vet byggebransjen må tvinges gjennom.

Overordnet skriver NAL og OAF at det er gledelig å se at det er gjort et stort og grundig arbeid med revidering av ny arealplan i Oslo:
«Etter åtte års ventetid, er det på høy tid at ny arealdel er på plass. Plan- og bygningsloven blir et stadig viktigere virkemiddel for å ivareta nasjonale mål, og kommuneplanen står her sentralt.»

- Utfordringen nå blir å sørge for tydelig politisk styring av KPAen, der det offentlige må skape rammer for gode arkitektur- og byutviklingsprosesser videre. Kvalitet, miljø, og nyskapning må være i fokus. I vårt arbeid har vi sett at arkitektkontorene må sette av betydelige ressurser til å tolke og forstå KPAen, så det er derfor viktig at det satses på et godt arbeid i den videre prosessen, sier Reaver.

NAL og OAF har ikke hatt mulighet til å kunne svare på alle deler av planforslaget. NAL har bistått OAF med høringssvaret og står bak de generelle tilbakemeldingene, mens OAF har gått mer inn i lokale forhold. Høringssvaret er utarbeidet av OAF-leder Oda Solberg og NALs Adnan Harambasic og Daniel Godbolt.

– Vi synes det er bra at man har laget bestemmelser for sosiale fellesrom, og at man opprettholder en minstestørrelse på leiligheter. Men vi har også gitt innspill på hvordan boligkvalitet via fellesrom kan organiseres litt annerledes enn foreslått, og om kravene til fellesrom heller kan bli løst på nabolagsnivå, ikke i hvert enkelt prosjekt, sier OAF-leder Oda Solberg.