Det skal bli en klimavennlig, smart og attraktiv sentrumsutvidelse som binder sentrum til Stakkevollveien. Oppdragsgiver ønsket en bred belysning av mulige løsninger for bydelens identitet, felles infrastruktur og bylandskap, uterom og bebyggelse som reflekterer visjonen.

Det var i 2015 kommunen igangsatte arbeidet med områdereguleringsplan for Nordbyen i Tromsø. Planprogram og en rekke analyser ble utarbeidet og dannet grunnlaget for parallelloppdraget som ble arrangert våren 2016 i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund. Parallelloppdraget for Nordbyen ble avsluttet høsten 2016, og har gitt impulser til å nytenke måten Tromsø kommune driver områdeutvikling på.

23 team ønsket å delta i parallelloppdraget, disse fire ble valgt ut:

• MDH Arkitekter SA, Transborder studio, Steinsvik arkitekter AS, Transsolar klimaengineering, Halvor Ellefsen (AHO), COWI
• Ghilardi Hellsten Arkitekter AS
• Worksonland Arkitektur og Landskap
• 70 grader N arkitektur, Lala Tøyen as, NINA, John Pløger (NIKU)

Bruker Nordbyen som forbilde
Sekretær for evalueringskomitéen har vært sivilarkitekt Heidi Bjøru, Tromsø kommune –byutvikling, som også er prosjektleder for områdeplan Nordbyen. Kommunen vil nå bruke metodene fra paralloppdraget som et forbilde for den fremtidige byutviklingen i Tromsø.

Bjøru forteller det var flere grunner til at kommunen ønsket å bruke parallelloppdrag i Nordbyen. Det ene var å heve bevisstheten om at dette transformasjonsområdet er det siste av en viss størrelse i Tromsø sentrum, og derfor svært viktig å diskutere bruken av. Det andre var å få innspill utenfra til mulig utvikling av området.

– Det har vært en suksess. Mange av elementene fra parallelloppdragene bruker vi i områdeplanen for Nordbyen, og mye er også brukt i KDP (kommunedelplan) for Stakkevollveien som er utviklet samtidig nord for sentrum. Dette gjelder nye måter å bygge nytt land ut i sundet, viktigheten av en energistrategi, håndtering av havnivåstigninga, mobilitet i arktisk by, med mer. Bonusen har vært mange gode innspill også til gjennomføring, og en bra diskusjon av kommunens rolle, sier hun.

Kommunen i førersetet
For plansjef Per Hareide som har lang fartstid i kommunen har dette vært en spennende erfaring, og han mener innspillene fra prosessen er nyttig for kommunen.

– Selv om det er bra med en prosess med både grunneiere og arkitekter utenfra, er det viktig at det er kommunen som sitter i førersetet når planene skal lages og gjennomføres. Dette har ikke minst leder av evalueringskomitéen fremholdt, sier Hareide.

Byutviklingssjef Mette Mohåg har frontet bruk av parallelloppdrag som mulighetsstudie for Nordbyen også politisk, og mener kommunen har fått valuta for pengene som er brukt, selv om kostnaden vises i et trangt budsjett.

– Dersom en ser på hva som skal investeres av både offentlig infrastruktur og private utbygginger, er dette ikke en stor sum. Det er viktig for Tromsø som arktisk hovedstad at vi diskuterer om, og hvordan, denne målsettinga faktisk skal påvirke byplanlegginga vår. Da er det veldig bra å ha noen blikk utenfra.

Forankring hos grunneiere
Prosjektleder Heidi Bjøru forteller at grunneiere og utviklere i Nordbyen-området har vært invitert med i planprosessen fra oppstart.

– Tanken har vært at eierskap til planutviklingsprosessen bidrar til å sikre forankring for gjennomføring etter at planen er vedtatt. Kommunen og grunneierne har ulike ståsted og roller, men prosessen bidrar til omforent forståelse og felles strategier. Begge parter må bidra dersom planen faktisk skal realiseres, understreker hun.

Grunneierne har deltatt i alle faser i prosessen og de jobber nå med å realisere et realisere et eget juridisk selskap for å kunne være en effektiv samarbeidspartner og kunne realisere prosjekter.

– Det var også viktig å ha med to representanter for grunneierne i evalueringskomitéen for parallelloppdragene. Her satt også to fra Byutvikling, en fra Statens Vegvesen og en fra Næringsforeninga, forklarer Bjøru.
Komitéen ble ledet av Øystein Bull-Hansen fra NAL og Bylivsenteret.

– Det var gunstig å ha en leder av komiteen utenfra, som hadde klare og tydelige budskap som traff godt hos både grunneiere, byråkrater og politikere. Dette med en fri stemme utenfra skapte også et spillerom for oss som byråkrater som var fint å ha i den offentlige debatten, avslutter Heidi Bjøru.