Forord
Reglene er utformet med sikte på å ivareta etiske spørsmål arkitekten vil møte i utøvelsen av sitt virke overfor oppdragsgivere, arkitektkolleger og samfunnet for øvrig.

Ved oppdrag i utlandet, gjelder norske regler med utgangspunkt i Åpenhetsloven. Departementet forventer at alle virksomheter følger loven, uavhengig om man er pliktig eller ikke.

Det er ønskelig at de kollegiale forpliktelser etter disse regler ikke bare ivaretas overfor andre medlemmer av NAL, men også overfor andre arkitekter og øvrige samarbeidspartnere.

Behandling av saker vedrørende mulig brudd på NALs etiske regler ivaretas av NALs komite for Etikk og Tvister i henhold til NALs lover kap. 7 og 11.

Innholdfortegnelse:

1. Generelt
2. Arkitektens samfunnsansvar
3. Forholdet til oppdragsgiver
4. Forholdet mellom arkitekter
5. Forholdet til omverdenen
6. Opphavsrett
7. Overtredelse av reglene

Generelt
1.1 Siktemålet med NALs etiske regler er å opprettholde en god yrkesetikk blant forbundets medlemmer. Reglene gjelder for alle medlemmer av NAL, uansett yrkesmessig situasjon. Det enkelte medlem plikter å kjenne dette regelverk og å etterleve det i hele sin medlemsperiode.

1.2 Som medlemmer av NAL skal arkitekter hevde respekten for sitt fag og for arkitektstanden som helhet ved å stille seg høye etiske mål i utøvelsen av sitt yrke, og er forpliktet til å følge disse etiske regler.

1.3 Medlemskap i NAL skal kunne oppfattes som en garanti for at arkitekten har en fullverdig yrkesutdanning og er inneforstått med det store ansvar som følger av yrkesutøvelsen. Det er derfor medlemmets plikt å sørge for at man holder sine faglige kunnskaper og ferdigheter oppdatert. En arkitekt skal ikke gi uttrykk for å inneha annen kompetanse enn den man faktisk besitter.

1.4 Arkitekter skal sette sine faglige kunnskaper og erfaringer inn på å løse sine oppgaver på en faglig fullverdig og profesjonell måte.

Arkitektenes samfunnsansvar
2.1 Arkitekter har et viktig ansvar i samfunnsbyggingen. Bygninger, anlegg og omgivelsers form, funksjon og innbyrdes sammenheng er av avgjørende betydning for menneskers trivsel og livsmiljø.

2.2 Arkitekter skal ivareta miljømessig bærekraft i sin yrkesutøvelse. - Fornuftig materialbruk, energiforbruk og avfallsreduksjon er sentrale tema.

2.3 Arkitekter skal være seg bevisst vår kultur- og bygningsarv og forvalte, respektere og videreføre disse verdier på en forsvarlig måte. Samtidig har arkitekten ansvar for å skape nye kvaliteter av verdi for ettertiden.

2.4 Arkitektens arbeider har direkte påvirkning på menneskers sikkerhet, helse og opplevelser. Arkitekten skal derfor etterstrebe løsninger som gir vakre og velfungerende omgivelser, tilrettelagt for alle.

Forholdet til oppdragsgiver
3.1 Arkitekten skal være oppdragsgivers profesjonelle rådgiver, og tjene dennes interesser så langt disse ikke kommer i konflikt med de etiske regler. Dersom arkitekten kommer i en situasjon der man ikke lenger kan ivareta disse interesser fullt ut, plikter arkitekten å opplyse om dette.

3.2 Arkitekten skal i sitt arbeide ta tilbørlig hensyn til oppdragets økonomiske og fremdriftsmessige rammer, og avpasse arbeidets omfang etter dette.

3.3 Arkitekten plikter som profesjonell yrkesutøver å sørge for klare avtaler mellom partene. Om mulig, skal avtaler være skriftlige.

3.3.1 Privatpraktiserende medlemmer eller andre medlemmer som utfører oppdrag som kan medføre mulighet for erstatningsansvar plikter å være dekket av en tilfredsstillende ansvarsforsikring.

3.4 Arkitekten skal ikke motta honorar eller annen godtgjørelse for sine tjenester fra andre enn den aktuelle oppdragsgiver, med mindre annet er avtalt.

3.5 Arkitekten skal beregne seg et honorar som står i rimelig forhold til oppdragets omfang.

3.6 Arkitekter skal behandle de opplysninger man mottar fra sine oppdragsgivere med fortrolighet, med mindre annet er avtalt.

Forholdet mellom arkitekter
4.1 Arkitekter skal alltid opptre kollegialt.

4.1.1 De kollegiale hensyn skal ikke være til hinder for å fremme faglig kritikk med en saklig form og innhold.

4.1.2 Arkitekter kan ikke gi uttalelser om kolleger eller deres arbeider som er usaklige, misvisende, fornærmende eller i egen vinnings hensikt.

4.2 Arkitekter skal ikke uoppfordret forsøke å komme i posisjon for et konkret oppdrag som en kollega allerede har inngått avtale om, dersom dette ikke kan begrunnes i samfunnsmessige eller andre forhold, uavhengig av arkitektens egeninteresse.

4.3 Arkitekter som får spørsmål eller tilbud om å avløse eller etterfølge en kollega, fullføre eller bearbeide en kollegas verk, skal straks varsle denne skriftlig. Det samme gjelder når man utarbeider alternativer til en kollegas løsninger. Dette for at kollegaen skal få reell mulighet til å forsvare sine faglige eller forretningsmessige interesser samt å ivareta sine ansvarsmessige forpliktelser.

4.3.1 Varsling skal skje før arkitekten inngår avtale om oppdraget eller starter sitt arbeide. Det er arkitekten selv som skal varsle, det er ikke tilstrekkelig å basere seg på evt. forsikringer fra oppdragsgiver om at forholdet er ivaretatt.

4.3.2 Den varslede kollega plikter å svare på varselet uten ugrunnet opphold.

4.4 Arkitekter skal ikke avløse eller etterfølge en kollega før man har forsikret seg om at de ansvars- og kontraktsmessige forhold i saken er avsluttet eller behørig ivaretatt. Dersom den tidligere arkitekt har en uoppgjort tvist med oppdragsgiver, bør kollegaen bidra konstruktivt til å løse denne før arbeide med oppdraget begynner.

4.5 I alle former for konkurranser der en arkitekt blir innbudt til å delta, skal man forsikre seg om at betingelsene sikrer en faglig forsvarlig bedømmelse og en rettferdig avgjørelse. Man må gjerne arbeide for å endre de tilbudte betingelser, men etter konkurransens oppstart er det arkitektens plikt å rette seg etter de avtalte betingelser og å respektere juryens avgjørelse.

4.5.1En arkitekt som etter avsluttet konkurranse tilbys å utføre et oppdrag som har direkte sammenheng med konkurransen, uten selv å ha blitt innstilt av juryen, plikter å underrette konkurransens vinner om dette.

4.5.2 En arkitekt som representerer oppdragsgiversiden i en konkurranse, har plikt til å arbeide for at konkurransens betingelser legger til rette for like forhold, og en forsvarlig premiering/honorering.

4.5.3 Hvis en arkitekt er usikker på hvordan konkurranse-betingelsene forholder seg til NALs konkurranseregler, skal man innhente forbundets oppfatning.

4.6 Arkitekten som arbeidsgiver skal så langt det er mulig inspirere og legge til rette for ansattes faglige utvikling.

4.7 Ansatte arkitekter skal ivareta sin arbeidsgivers interesser, og må ikke la egne interesser gå ut over ansettelsesforholdets forpliktelser.

Forholdet til omverdenen
5.1 Arkitekter skal hevde seg i sitt yrke først og fremst ved kvaliteten av eget arbeide.

5.1.1 Arkitekten skal være saklig i sin markedsføring av egen virksomhet og egne kvalifikasjoner. Den informasjon som gis må ikke inneholde opplysninger som kan gi et feilaktig bilde av arkitektens forutsetninger for å yte profesjonelle tjenester i en bestemt sak.

5.1.2 Den informasjon som gis må ikke inneholde noe som er uriktig, villedende eller illojalt overfor kolleger eller arkitektenes organisasjoner. Man skal medvirke til å fremme objektiv informasjon om yrket på en slik måte at det kommer arkitektstanden til gode.

5.2 Arkitekten skal være en uavhengig, faglig rådgiver. Arkitekten kan derfor ikke inngå i noe interessefelleskap med 3.part som kan påvirke habiliteten i forhold til sin oppdragsgiver.

5.2.1 Dersom arkitekten allerede står i et forhold som kan påvirke ens uavhengige stilling, skal oppdragsgiver informeres om dette før oppdraget avtalefestes.

5.3 Arkitekter skal ikke utnytte sitt oppdrag eller sin stilling til å skaffe seg fordeler eller godtgjørelser fra entreprenør, leverandør eller andre som oppdragsgiver kan kjøpe tjenester fra.

5.4 Arkitekter i offentlig stilling skal ikke misbruke denne til å skaffe seg selv eller familie/venner/nære bekjente oppdrag, eller til å oppnå fordeler ved å formidle oppdrag til andre.

5.4.1 Offentlig ansatte arkitekter kan ikke drive egen arkitektpraksis innenfor et område de selv vil komme i berøring med som myndighetsutøver.

5.5 Arkitekter kan ikke medvirke i reklame for varer og tjenester som de faglig sett skal ha et objektivt forhold til, på en måte som svekker deres stilling som uavhengig rådgiver.

5.5.1 Kravet til objektivitet i forhold til produkter hindrer ikke offentliggjørelse av faglig ansvarlige utredninger og meldinger om undersøkelser og erfaringer.

5.6 Arkitekter skal ikke gi provisjoner, gaver eller andre ytelser til noen som har innstillende eller besluttende myndighet ved oppdragstildeling eller saksavgjørelser. Arkitekter kan heller ikke motta slike ytelser fra noen som ønsker å påvirke arkitekten når denne selv har innstillende eller avgjørende myndighet.

5.7 Arkitekter som kan ta eller påvirke beslutninger i arkitektkonkurranser eller ved kjøp av arkitektjenester eller ansettelse av kolleger, skal avstå fra personlige hensyn og alltid legge faglige og saklige hensyn til grunn for sine vurderinger.

Opphavsrett
6.1 Arkitekter plikter å gjøre seg kjent med de gjeldende opphavsrettslige regler for arkitektarbeide slik det fremgår av norsk lov og internasjonale konvensjoner. Åndsverksloven gir ikke uten videre opphavsrett, slik loven definerer opphavsrett, til alle byggverk. Loven forutsetter at bygget har verkshøyde for at man skal kunne påberope opphavsrett. Den viktigste retten til eget arbeid vil være den kontrakten arkitekten inngår med oppdragsgiver i hvert enkelt tilfelle.

6.2 Arkitekten skal påse at det materiale som er utarbeidet er tydelig merket med korrekt navngivelse. Navngivelse er også viktig for å vise at man vedstår seg sitt arbeide.

6.3 Arkitekter skal bli navngitt når deres arbeider blir offentliggjort. Blir ikke dette respektert, bør arkitekten selv påklage forholdet.

6.4 Arkitekter skal respektere andres arbeid

6.4.1 En arkitekt som bearbeider eller viderefører en kollegas prosjekt, plikter å sørge for at også den opprinnelige arkitekt navngis når det nye prosjektet presenteres.

6.5 En ansatt arkitekt som har hatt gjennomførings-ansvar i et oppdrag, har rett til å bli navngitt ved presentasjon av prosjektet. Denne rett gjelder også etter ansettelsesforholdet er opphørt.

6.5.1 Den ansatte har rett til å benytte referanser fra tidligere ansettelsesforhold senere i sin yrkeskarriere. Det forutsettes at det tydelig fremgår i hvilket firma og i hvilken posisjon arbeidet er utført.

Overtredelse av reglene
7.1 En arkitekt som kommer i en situasjon der man er usikker på hvorledes de Etiske regler skal tolkes eller praktiseres, skal innhente forbundets oppfatning av saken.

7.2 Saker som gjelder brudd på de Etiske regler skal behandles av NALs komite for Etikk og Tvister.

7.3 Ved overtredelse av de Etiske regler kan komiteen gi påtale og advarsel. Landsstyret kan etter innstilling fra komiteen vedta suspensjon og eksklusjon, jfr. NALs lover kap. 11. 3.

Vedtak fattet av komiteen kan Landsstyret beslutte offentliggjort i Arkitektur, enten anonymt eller med navngivelse.

Vedtatt av NALs representantskap 15.01.2005, endringer vedtatt 14.06.2024.

Mandat
NALs komité for etikk og tvister har mandat til å behandle klagesaker som gjelder brudd på NALs etiske regler. Komiteen kan også velge å ta opp aktuelle tema og saker til behandling.

Der komitéen konkluderer med brudd på NALs etiske regler, har komitéen mandat til å gi påtale, advarsel og å foreta suspensjon. Landsstyret har mandat til å ekskludere medlemmer.

Vedtak kan etter avklaring med landsstyret, bli offentliggjort i Arkitektnytt/på NALs nettsider, enten anonymisert eller med navngivelse.

Komiteens sammensetning og oppdrag er regulert av kap. 7 og kap. 11 i NALs vedtekter og består av fem medlemmer. Ett av medlemmene er oppnevnt av Arkitektbedriftene. Komiteens arbeid organiseres av komiteens sekretær.

1. Formål
Komiteen skal medvirke til at NALs etiske regler gir klare retningslinjer for arkitekters rettigheter og plikter etter de grunnprinsippene som til enhver tid er fastsatt av Union Internationale des Architectes (UIA), og foreslå revisjoner og supplering av reglene. I tvistespørsmål skal den gi landsstyret forslag til fortolkning av reglene. Jf. Kap.11 §1 i NALs vedtekter.

2. Komiteens møter
Møter i komiteen avholdes etter innkalling av komitéen sekretær, leder eller når to eller flere medlemmer ber om det.

Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Fra komiteens møter skal det føres referat.

3. Innsynsrett
Dersom komiteen ønsker det, kan den få seg forelagt styrets evaluering av sin virksomhet og kompetanse. Presidenten kan inviteres til et møte med komiteen for Etikk og Tvister for å orientere om evalueringen.

Møteprotokollene er ikke offentlige.

4. Møterett og møteplikt
Komiteens medlemmer har møteplikt. Komiteen kan invitere andre inn.

5. Komiteens oppgaver
Reguleres av en egen arbeidsbeskrivelse til komiteen.             

6. Årsrapport
Komiteen leverer årsrapport innen utgangen av januar måned. 
Rapporten sendes sekretariatet.

Vedtatt av NALs representantskap 25.09.2020