Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterte i sommer til innspill om hvordan vi kan få arkitektur som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig.

Dette er Norske arkitekters landsforbunds oppsummering av utfordringer og innspill:

Utfordringer:
Innspillene gis med utgangspunkt i at det viktigste vi må ta tak i, er de pågående natur- og klimakrisene.

• Bygge- og anleggsbransjen står for rundt 40% av energiforbruket, 36% av CO2-emisjon og er i tillegg ansvarlig for de største natur- og landskapsinngrepene.

• Ansvaret for natur- og landskapsforvaltning, klimaplanlegging og stedsutvikling har staten overlatt til den enkelte kommune, uten å samtidig sikre økt kompetanse til kommunene*.

• Plan- og bygningsloven (PBL) beskriver i sin formålsparagraf tydelige og gode intensjoner for bærekraft. Tiltak som negativt påvirker klimagassutslipp og natur blir likevel vedtatt og utføres uten konkrete forpliktelser til tydelige bærekraftsmål.

• Samfunnets utfordringer er komplekse. Helhetskompetanse, strategisk tenkning, samarbeid og integrert problemløsning, er noen av de viktigste kompetansemålene satt av UNESCO* for å kunne håndtere FNs bærekraftsmål.
Det er en stor utfordring at arkitekturens helhetlige tilnærming brytes ned av mer begrensede fagfelt (ref. endring i ansvarsretten i 2018), og i tillegg at arkitekturkompetansen nesten er borte fra kommunal og offentlig planlegging og forvaltning.

• Det finnes ikke en adressat for et tydelig og helhetlig politisk ansvar for den samlede fysiske planleggingen på Stortinget, og dermed ikke en instans som kan samle de politiske prioriteringer og sikre en større positiv samfunnseffekt av det som planlegges og bygges.

*et poeng som understrekes i rapporten Erfaringer med å sikre arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging, skrevet av Arbeidsforskningsinstituttet for KMD, er det i realiteten et eksperiment med høy risiko.

*UNESCO, Education for Sustainable Development Goals, Learning Objectives. https://bangkok.unesco.org/content/education-sustainable-development-goals-learning-objectives

NALs innspill:

• I samarbeid med de andre arkitektorganisasjonene er vi enige om behovet for at omgivelser formaliseres som et eget, overordnet politisk saksområde med egen stortingskomite*.

• Arkitekturutdanningen legger vekt på helhetlig, kreativ tilnærming på komplekse spørsmål. Utvikling av bærekraftig arkitektur, bokvalitet og nabolag betinger derfor en styrking av arkitektur- og landskapsarkitekturutdanningen, samt tiltak for å sikre at kompetanse og ansvar ivaretas gjennom høye krav til ansvarsrett i utbyggingssaker.

• Sikre høy arkitektur-, landskaps-, klima og naturkompetanse i kommunene, som også aktivt støttes på fylkes- og regionnivå.

• Etablere byarkitekter i flere norske kommuner, med et tydelig bærekraftmandat og krav til konkrete måloppnåelser innen bærekraftig, attraktiv arkitektur og nabolag.

• Sikre god forvaltning gjennom et godt og holistisk fundert lovverk som gir kommunene tydelige retningslinjer og faglige føringer.

• Styrke plan- og bygningsloven som et demokratisk verktøy for å ivareta sterk fagkompetanse i både prosjektering og forvaltning.

• Lovverk, forskrifter og praksis må i langt større grad enn i dag må håndteres med konsistens og koherens for å oppnå FNs bærekraftsmål.

• Statens priser må avspeile bærekraftsambisjoner, og både Statens pris for byggkvalitet og Attraktiv by-prisen må være pådrivere for og premiere konkrete, ambisiøse bærekraftsmål.

• Områder for eksperimentering der nye bærekraftige løsninger testes ut innen arkitektur og nabolag bør etableres, i kombinasjon med innovasjonsmidler som kan stimulere til banebrytende tverrfaglig samarbeid og minimere finansiell risiko for enkeltaktører.

• Innspillsgruppa som er nedsatt må få et utvidet mandat og tilstrekkelig tid til å utrede konkrete innspill til hvordan arkitektur effektivt kan bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål, samtidig som den opplevde kvalitet i arkitektur ivaretas.

*https://www.arkitekturpolitikk.no/