NAL arrangerer i mai Fordypning i universell utforming, et program som består av kurs, befaringer, verksteder og selvstudium.
– En del arkitekter er tilsynelatende skeptiske til universell utforming fordi de forbinder det med en masse tekniske krav som må løses. Mange arkitekter tenker også kanskje at universell utforming handler om rullestol-tilgjengelighet, men visjonen bak begrepet er egentlig ment å favne mye bredere, sier Camilla Ryhl, forsknings- og utviklingssjef Universal Design Hub, Bevica Fonden.

Ryhl har en Ph.d. i universell utforming og inkluderende arkitektur, og har tidligere vært ansatt som professor ved Bergen arkitekthøgskole. Hun har også skrevet boken Inkluderende arkitektur, med Karin Høyland.

Noe av bakgrunnen til det vi i dag kjenner som universell utforming, kommer fra arbeidet til den amerikanske arkitekten Ronald Mace. Han fikk polio som 10-åring og måtte bruke rullestol resten av livet. Han ble sentral i arbeid som fremmet mennesker med ulike fysiske nedsettelser, og var genuint opptatt av hvordan disse menneskene skulle inkluderes i arkitektur og byer. Han var kjent for å ha lansert begrepet «universell design» som favner hans filosofi om; "design til alle aldre og evner."

– Mange norske arkitekter assosierer universell utforming med TEK 10, Tek 17 og Plan og bygningsloven, men det er utrolig mye mer bak dette. Universell utforming er ikke bare tekniske krav, men et visjonært menneskesyn som anerkjenner at vi alle lever med ulike funksjonsevner. Det er ikke dem og oss. Det er bare oss, sier hun.

NAL har med støtte fra Bufdir over flere år holdt kurs om universell utforming, og i mai og september arrangerer NAL for andre gang programmet: Fordypning i universell utforming (kurset går over tre dager). NAL har med støtte fra Bufdir gjennomført flere spørreundersøkelser om arkitekters holdninger og oppfatninger av universell utforming, TEK og tilgjengelighet.

Spørreundersøkelsen om TEK 17 (november 2019) viser at flertallet mener at de tekniske kravene knyttet til universell utforming hverken inspirerer til nytenkning og innovasjon, ivaretar en holistisk holdning eller intensjonen bak alle kravene.

Et flertall er også uenige i at TEK17 ivaretar estetisk kvalitet og fremmer arkitektoniske løsninger på en god måte. Svært få er enige i at TEK17 fører til et bedre samspill mellom de ulike aktørene.

Kort sagt; mange arkitekter som oppfatter regelverket som tungvint og lite inspirerende, de tekniske kravene kommer i veien for god arkitektur og gir i verste fall veldig standardiserte løsninger preget av snusirkler, rampehelninger og dørbredder. Kravene er dessuten ofte definert med utgangspunkt i hjelpemidler og ikke i menneskets sanseapparat.

Målsettingen med universell utforming, understreker Camilla Ryhl, er å ikke skille mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede, altså det motsatte av å lage særlige tiltak for en spesifikk brukergruppe.
Ryhl mener likevel at det fortsatt er en bred forståelse i den arkitektfaglige debatten om at universell utforming nettopp er tiltak rettet mot for eksempel funksjonsnedsatte, og ikke allmennheten.

Det kan videre være problematisk når arkitekturen og universell utforming diskuteres og evalueres som separate elementer og ikke inngår i en enhetlig og faglig diskusjon om hva som er god og dårlig arkitektur. Vi behøver å koble universell utforming opp mot den tradisjonelle arkitekturforståelsen, der elementer som kontekst, materialitet, funksjon, dagslys, akustikk, opplevelse og sansestimulering er med når den arkitektoniske kvalitet vurderes og diskuteres.

– En del arkitekter bruker primært sin egen erfaring som utgangspunkt for å tegne gode løsninger, men det er altså ikke nok, sier Ryhl.
– Vi behøver inngående kunnskap om ulike brukergrupper og fysisk eller kroppslig erfaring med hvordan det er å ha for eksempel nedsatt syn, hørsel, bevegelsesevne, fysisk og/eller psykisk sykdom.

Fordypning i universell utforming består av kurs, befaringer, verksted og selvstudium. Antall deltakere er begrenset. Kursdeltakerne får en litteraturliste og tilgang til et utvalg nettkurs. Deltakerne får diplom ved gjennomført program.

Kompetanseutviklingsprogrammet er støttet av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Hensikten er å styrke arkitektprofesjonens oppmerksomhet på universell utforming. NAL ønsker å stimulere til nytekning og interesse for universell utforming og inkluderende arkitektur blant medlemmene.