Andreas Fadum Haugstad er innleder på kurset Muligheter med geodata- og kartverktøy 23. mars.

La oss begynne med de tørre fakta: Hvorfor er geodata noe arkitekter bør interessere seg for?

– Det skaper bedre prosjekter. Du får tilgang til mer presis informasjon, noe som gir deg både en bedre kunnskap om stedet du skal prosjektere og alle premissene for et prosjekt, sier Andreas Fadum Haugstad fra Bykuben, Oslos senter for byøkologi.

Geodata er ikke bare problematikk og flomveier og fare for artsmangfold, det er like mye snakk om det positive; hva er det av kvaliteter og muligheter på et sted.

– Geodata vil både hjelpe deg med å håndtere utfordringer på et sted og det å ivareta eller til og med forsterke kvaliteter som finnes i prosjektet. Det handler jo om kartbasert kunnskap og informasjon. Jeg tenker at nesten alt vil bli kartbasert etter hvert, slik som teknologien utvikler seg. Jeg har en del tanker om hvordan vi skal satse mer på geodata i byutviklingen for å gi innbyggere mer reell innsikt og mulighet til å involvere seg i planer og pågående prosesser, sier Haugstad.

Noen arkitekter har kanskje en ide om at de ikke behøv slik kunnskap, fordi de har lang erfaring?

– Ja, det tror jeg du har rett i – det er mange som stoler for mye på sin egen erfaring. Men den tilgangen man nå har til informasjon om et sted, er så mye større enn tidligere. Og man har også mye mer kunnskap om hvordan informasjonen kan anvendes. Du må både skjønne hvilke kilder som finnes, og hvilke verktøy som hjelper deg med å hente ut informasjonen. Noen tenker kanskje at dette bare handler om å lage mer kompliserte stedsanalyser i en reguleringsprosess, men innsikt kan ha stor betydning også for et enkeltprosjekt.

Bykuben ønsker å jobbe for å styrke geodatatkunnskapen om byen.

– For en arkitekt, og for byutvikling, er både hard data og soft data viktig. Hard data er det du kan måle og få tall på gjennom satellittbilder og sensorikk. Og så er soft data det du får gjennom å snakke med mennesker. Hvilke minner har du fra du vokste opp? Hvor er de beste stedene for å klatre, det beste stedet for å feste en huske? Den type informasjon bør være viktig for arkitekter fremover. Den siste tiden har vi sett en fremvekst av generell arkitektur, bygg som kunne ha stått hvor som helst; når det er ingenting ved bygget som sier hvorfor det står nettopp der. Det er ikke det at jeg ønsker meg flere signalbygg, men et bygg må på en måte vokse ut av plassen det er i. Det synes jeg mangler hos mange arkitekter – og for å kunne svare på den utfordringen må de ha tilgang på informasjon og forstå hvordan de anvender den.