Kunnskapsdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om profesjonsutdanninger i høyere utdanning våren 2024.

Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Norge har nå sammen levert et innspill til det videre arbeidet med meldingen med det foreløpige navnet profesjonsmeldingen.

Meldingen skal inneholde tiltak som «bidrar til at samfunnet har god tilgang på kompetent arbeidskraft, at profesjonsutdanningene gir rett kompetanse og at vi har utdanninger som rekrutterer fra hele befolkningen». I grunnlaget for innspillene til meldingen, skriver departementet at det er kandidater fra profesjonsutdanningene som driver helt sentrale deler av den norske velferdsstaten, og som skal være viktige drivkrefter i det grønne skiftet - og at utdanningssystemet derfor må kunne følge opp med rett kapasitet og god kvalitet og arbeidslivsrelevans.

– Vi ønsker å påpeke at arkitektfaget har betydning for flere av de punktene som er framhevet i grunnlaget for meldingen, og vise at faget er relevant for å løse utfordringene som er beskrevet der. Vi ber også om at arkitektfaget inkluderes i dette viktige arbeidet framover, sier Reaver.

Yrkesbeskyttelse
Ett av temaene i drøftingen av profesjonsfagene er yrkesbeskyttelse. Arkitekt er ikke en beskyttet tittel i Norge, slik det er i mange andre land.

– Likevel er profesjonen avgjørende for å oppfylle sentrale og samfunnskritiske områder i plan- og bygningsloven og for å nå skjerpede klima- og miljømål. Ved en eventuell lovregulering av yrket kan man sikre at prosjekterende innen arkitektur har nødvendig utdanning og kompetanse og opprettholder standarder for praksis. Vi ser behov for å vurdere yrkesbeskyttelse i sammenheng med organiseringen, omfanget og innholdet i utdanningen, sier NALs fagsjef.

Uforutsigbar finansiering
I arbeidet med profesjonsmeldingen er departementet særlig opptatt av kvalitet, kapasitet, praksis, og mangfold. Arkitektforbundet har tidligere meldt inn sin bekymring for at forslaget til finansieringssystem i regjeringens utsynsmelding for høyre utdanning vil gi en dårligere og mer uforutsigbar finansiering av arkitekturstudieplasser.

– Dette gjentar vi i innspillet til profesjonsmeldingen. For å bygge opp større kapasitet må finansieringssystemet legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan skalere ved behov og i takt med markeds- og samfunnsbehovet for kompetanse på arkitektur, stedsutvikling og planlegging, sier Kai Reaver.

Bør vurdere praksisplasser
I sitt innspill skriver også Arkitektforbundet og Arkitektbedriftene at det er interessant å vurdere behovet for praksisplasser i arkitektutdanningen.

– Vi tror det kan være lurt å se på praksissystemet og et format for mer formelle praksisopphold. Her kan regjeringen for eksempel drøfte om kommunene ønsker å tilrettelegge for praksis. Slik kan vi få en tettere kobling mellom kommunenes kompetansebehov og utdanningsmiljøenes tilbud. Dette kan også overlappe med departementets ønske om mangfold i utdanningene ved at det kan være ett av mange verktøy for å kommunisere viktigheten ved stedsutvikling og arkitektur i hele landet, og slik gi en variert geografisk rekruttering til studiene, sier Reaver.