De to arkitektteamene har levert gode analyser og flere strategiske råd for å gjøre Sandnessjøen til et mer attraktivt og bærekraftig sted. Felles for de to teamene er at de påpeker at Sandnesvågen er et sentrumsnært naturområde og en ressurs som bør gjøres tilgjengelig.

Teamene foreslår ikke spredning av sentrumsfunksjoner til Sandnesvågen, men heller å skape gode forbindelser til møteplasser og attraksjoner rundt vågen. Det er sterke historiske spor rundt vågen og ved å synliggjøre dette kan historiefortellingen bidra til å forsterke stedsidentiteten, mener arkitektene.

- Jeg mener dette er et veldig klart råd til kommunen om å fortette innover og ikke å la sentrum flyte utover i et viktig natur- og kulturområde. Å velge å ikke bygge ut rundt vågen, men heller å tilgjengeliggjøre naturen og å skape kulturattraksjoner kan gjøre Sandnessjøen mer attraktiv, sier fagrådgiver Lise Larstuvold fra Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund. Hun har veiledet kommunen gjennom dette parallelloppdraget.

Team Asplan Viak anbefaler i sin strategi for mobilitet at kommunen satser på 10-minuttersbyen. Det vil blant annet si at flere arbeidsplasser og boliger lokaliseres innenfor ti minutters avstand med sykkel eller gange. Sandnessjøen har et stort bilbasert omland, og det anbefales strategisk plasserte mobilitetshus tett på sentrum og kollektivtilbud.

- Som besøkende i Sandnessjøen ser jeg at bilen har fått mye attraktiv plass, og strategisk plassering av mobilitetshus kan gjøre sentrum mer attraktivt. Rådet om å flytte rådhuset til sentrum er også godt, og vil være i tråd med 10-minuttersbyen. Det er klart at rådhuset bør ha en sentral og tydelig plassering i sentrum, sier Larstuvold.

Sandnessjøen har et maritimt trehusmiljø og historie med gamle bryggehus. Team Vandkunsten (danske Tegnestuen Vandkunsten og DETBLÅ med norske Byantropologene og Beta Mobility) anbefaler å lage et arkitektonisk regelsett, basert på stedegne kvaliteter, for videre utvikling av bygningsmiljøet i Sandnessjøen. De pekte spesielt på kvalitetene i bygningstypologier, bygningenes skala, tak- og gavlmotiver og hvordan bebyggelsen forholder seg til landskap og terreng. Material- og fargebruk og en detaljrikdom, er også eksempler på kvaliteter som kommunen bør stille krav til når ny bebyggelse skal utvikles.

- Jeg mener dette er et svært viktig tema, og ser for meg at dette kan utvikles til et viktig redskap for kommunen for å oppnå arkitektonisk kvalitet og dyrke stedsidentiteten til denne unike kystbyen, sier Larstuvold.