Bylivsenteret
Publisert 12. oktober 23
Av: Perann Sylvia Stokke

Bylivkonferansen – parallelle sesjoner

På dag to av Bylivkonferansen vil vi gjennom fem parallellsesjoner utforske ulike sider ved å ta i bruk kulturarv som ressurs i stedsutvikling. Sesjonene vil skje på Festiviteten, Musikkens hus, Fotomuseet og Dampskipsbrygga.

Publisert 12.10.2023
Av: Perann Sylvia Stokke
Fra Øverparken tatt fra vinduet på Backlund hotell, Levanger ca 1905-1914. Foto: Sverre Bjerkan/Levanger fotomuseum
Fra Øverparken tatt fra vinduet på Backlund hotell, Levanger ca 1905-1914. Foto: Sverre Bjerkan/Levanger fotomuseum

Deltakere kan velge mellom følgende sesjoner:

  1. Byen som kvalitativ erfaring
  2. Samarbeid, samstyring og samskaping
  3. Kulturarv og stedskvaliteter i planlegging
  4. Verktøy for stedsutvikling
  5. Ombruk og ny bruk av bevaringsverdige bygg

 

1. Byliv som kvalitativ erfaring

Hva menes med urbanitet? Har den ett bestemt innhold, eller finnes den i ulike varianter? Dette er blant spørsmålene som diskuteres boka «Urbanitet – eller byen som erfaring» av Jonny Aspen, som kommer ut i 2024. Boka blir presentert og deltakerne får anledning til å delta i en workshop om det å erfare byliv.

I denne sesjonen får du presentert ny norsk forskning om byliv, og mulighet til å drøfte erfaringsbaserte tilnærminger til urbanitet, stedstilknytning, og kulturarv.

  • Introduksjon
    Kai Reaver, arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund
  • Byliv som kvalitativ erfaring
    Jonny Aspen, idéhistoriker og professor ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, presenterer sin nye bok «Byliv som kvalitativ erfaring»
  • Kommentar ved Stefan Kaliski, kulturminneforvalter, anmelder og journalist som også forteller litt om sin metode
  • Workshop med deltagerne omkring hvordan ulike brukergrupper erfarer byliv gjennom ulike medier; kroppslig bevegelse, tekst, bilder, video, sosiale medier m.m. Det benyttes workshopmetode basert på ulike brukerroller og ulike medier der roller og medier byttes underveis.
  • Oppsummering av resultater i plenum


2. Samarbeid, samstyring og samskaping

Kulturmiljøer skaper engasjement i våre lokalsamfunn. De er viktige for identitet og tilhørighet, og kan bidra til mer inkluderende bysamfunn. Hvordan kan vi sammen med våre innbyggere ta dem i bruk som mobiliserende kraft i utviklingen av våre byer og steder?   

I denne sesjonen vil byantikvar Tove Nordgaard fortelle hvordan Levanger kommune arbeider for å synliggjøre det fredede kulturmiljøet som ressurs for bærekraftig verdiskaping gjennom samskaping. Arkitekt Alexander Eriksson Furunes tar oss med på en reise ut i verden og deler det han mener er nøkkelen til reell medvirkning. Hildegunn Nordtug fra Distriktssentret vil snakke om menneskevennlig stedsutvikling og hvordan vi kan ivareta stemmene og behovene til barn og unge, og andre som ikke hever stemmen.

  • Velkommen og introduksjon til tema
    Mona Handeland, seniorrådgiver, Distriktssenteret for distriktsutvikling
  • VI I LAG – samarbeid for bevaring og bærekraftig utvikling i et fredet kulturmiljø
    Tove Nordgaard, arkitekt MNAL og byantikvar, Levanger kommune
  • Dugnaden i kreative samskapingsprosesser
    Alexander Eriksson Furunes, postdoktor, Institutt for arkitektur og planlegging NTNU
  • Der det er gode husrom er det hjerterom
    Hildegunn Nordtug, rådgiver Distriktssentere
  • Refleksjoner og dialog mellom innledere og deltakere
    Ledes av Mona Handeland, seniorrådgiver, Distriktssenteret

 

3. Kulturarv og stedskvaliteter i planlegging

I Davoserklæringen 2018, varslet europeiske kulturministre krise pga. tap av kvaliteter i arkitektur, byer og åpne landskap. Mål om kompakte byer og urbane kvaliteter kan gi utfordringer både innen og utenfor storbyene, hvor utviklingen påvirker landskapskarakteren og innbyggernes opplevelser.

I denne sesjonen vil representanter fra kommune og fylkeskommunene dele erfaringer fra arbeidet med stedskvaliteter i planleggingen. Pågående forskning om arkitektur, stedskvaliteter og kulturarv i planlegging og utvikling vil bli presentert. Sesjonen avsluttes med samtale mellom innlederne og Trøndelag fylkeskommune.

  • Velkommen og introduksjon til tema
    Vignir Freyr Helgason, arkitekt og stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Erfaringer med å jobbe med stedskvaliteter og kulturarv i Viken
    Eli Nakken Lundquist, seniorrådgiver i avdeling for kommunale planer, Viken fylkeskommune
  • Lørenskog – erfaringer fra arbeid med kvaliteter og kulturarv i ny kommuneplan
    Arna Ösp Guðbrandsdóttir, byplansjef, Lørenskog kommune
  • Kartlegging og forvaltning av kulturarv i utvikling av stedskvaliteter
    Vignir Freyr Helgason, arkitekt og stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Spørsmål og avsluttende diskusjon
    Vignir Freyr Helgason leder samtalen med innlederne og Anne Caroline Haugan, leder for kommunalseksjonen, Trøndelag fylkeskommune.

 

4. Verktøy for stedsutvikling

Arkitekter og planleggere har verktøy for å identifisere og kartlegge verdier, utforske muligheter og realisere prosjekter. De ulike verktøyene tilhører på sett og vis ulike faser i prosesser for utvikling, og her er det en økende oppmerksomhet om hvordan man kan trekke inn andre former for kompetanse, også på tvers av offentlig og privat sektor.

I denne sesjonen skal vi høre om de ulike rollene arkitekter og planleggere tar i stedsutviklingen, og hvordan vi jobber med stedsutvikling i dag.

  • Intro - Om Bylivsenterets metoder og verktøy
    Bård Sødal Grasbekk, landskapsarkitekt MNLA og leder for Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund
  • Registrering av kulturminneverdier på Ørlandet
    Lene Kristin Nagelhus, arkitekt, Asplan Viak
  • Bydelsutvikling: Prosjekter for bevaring og byliv
    Nadja Sahbegovic, prosjektleder byliv Nyhavna/offentlige rom, Trondheim kommune
  • Stedsanalyse og strategisk samarbeid
    Birgitte Svarre, administrerende direktør Bark rådgivning
  • Kommunearkitekter og byarkitekter
    Daniel Lund Godbolt, fagrådgiver, Norske arkitekters landsforbund
  • Refleksjoner i plenum
    Ledes av Bård Sødal Grasbekk

 

5. Ombruk og ny bruk av bevaringsverdige bygg

Bærekraft, bymiljø, levbarhet og kulturmiljø har blitt sentrale hensyn i by- og stedsutviklingen. Samtidig skal det etableres boliger og areal til næringsliv og serviceinstitusjoner. Ombruk av eldre bygninger vil kunne ivareta mange av disse hensynene, innen for forsvarlige økonomiske rammer.

I denne sesjonen skal vi utforske ulike ombruksprosjekter, med et særlig blikk på gjennomføring og drift. I tillegg skal Riksantikvaren presentere relevante verktøy og veiledere.

  • Velkommen og introduksjon til sesjonen
    Leidulf Mydland, seksjonssjef, seksjon for arealplan og miljø, Riksantikvaren og Perann Sylvia Stokke, fagrådgiver NAL
  • Tilnærmelser til et hus
    Ola Harald Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen
  • Å flytte et hus
    Trond Eide, førsteamanuensis, institutt for arkitektur og teknologi, NTNU
  • Verktøy og veiledere fra Riksantikvaren
    Anette Morvik Robberstad, rådgiver, samfunnsavdelingen, seksjon for arealplanlegging og miljø, Riksantikvaren
  • Eksempel: Brekstad
    Arne Martin Solli, enhetsleder næring og Ina Mittet, plan- og byggesaksbehandler og Thomas Engen, kommunalsjef samfunnsutvikling og tekniske tjenester, alle Ørland kommune
  • Samtale og diskusjon


Alle registrerte deltagere vil motta en e-post med påmelding til de ulike sesjonen og informasjon om sted for sesjonen.

Lokaler for sesjonene

Festiviteten, Kirkegata 18

Musikkens hus, Kirkegata 16

Dampskipsbrygga, Sjøgata 17

Fotomuseet, Middelskolen, Kirkegata 11

 

Til program og påmelding Bylivkonferansen 2023