Parallelloppdrag er et verktøy som kan være svært godt egnet både for å utvikle kommunenes samfunnsutviklerrolle og å få i gang gode og inkluderende stedsutviklingsprosesser.

Parallelloppdrag er en åpen prosess hvor flere konsulentteam arbeider parallelt med å se på utviklingsmulighetene i et område. På den måten kan oppgaven bli belyst fra flere synsvinkler samtidig. Til det benytter man 2-4 konsulentgrupper som får et på forhånd avtalt honorar. Det bli ikke kåret noen vinner i parallelloppdraget, men en eller flere av gruppene kan få mindre etterfølgende utredningsoppgaver, forutsatt at det er lagt inn som opsjon i anskaffelsen. Slik kan et eventuelt oppfølgingsoppdrag gjøres enkelt og begrenses til teamene som har deltatt i parallelloppdraget.

Siden det ikke er noe konkurransemoment i selve parallelloppdraget kan gruppene utveksle tanker og erfaringer underveis, både seg imellom og med oppdragsgiver, frivillighet, befolkning, næringsliv og andre involverte. Som oppdragsgiver har man også mulighet til å gi gruppene ulike bestillinger underveis i prosessen. Midtveismøtet og sluttpresentasjon er hovedarena for idéutveksling i parallelloppdraget.

Mangfoldet av tanker og ideer som kommer frem i prosessen, vurderes og resultatene nedfelles i en rapport. Rapporten skal både inneholde et fremtidsbilde for stedet, en strategi for utvikling og en handlingsplan for videre arbeid. Til dette arbeidet settes det ned en egen vurderingskomité. Den består gjerne av fagfolk, kommunens folk, statlige og regionale aktører og ulike interessenter i området. Arbeidet i vurderingskomiteen er en samskapingsprosess hvor deltagerne kan bruke sin lokalkompetanse, tilføre ny kunnskap og samles om resultatet slik at de kan bli aktive medspillere i gjennomføringsfasen som kommer i etterkant av parallelloppdraget.

Gjennom arbeidet med rapporten utvikles det en plan for den videre prosessen, som er faglig god, lokalt forankret og som sentrale aktører ønsker å få gjennomført.

Norske arkitekters landsforbund har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget en håndbok i aldersvennlig stedsutvikling. Oppdraget er en del av oppfølgingen av regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn.  Skal vi lykkes med å skape et samfunn som er godt for alle, trenger vi fysiske miljøer som inviterer til aktivitet og møter mellom mennesker, på tvers av alder og funksjonsnivå.

Arbeidet med å skape et aldersvennlig samfunn favner vidt og går på tvers av både fagfelt, sektorer og samfunnsinstitusjoner. I håndboka ønsker vi å vise hva som er særlig viktige grep i et aldersvennlig samfunn, sett gjennom «planleggerbriller», og hvordan dette henger sammen med overordnede mål for by- og stedsutvikling.

Håndboken skal gi nyttige råd og praktiske tips til kommunene i arbeidet med å skape gode og aldersvennlige byer og tettsteder. Håndboken har blitt til i et godt samarbeid med SINTEF og Helsedirektoratet og med verdifulle innspill fra eksterne fagpersoner. Vårt mål med håndboka er å vise hva aldersvennlig stedsutvikling kan bety i praksis, hvilke konkrete muligheter og verktøy kommunen har, og hvordan dette påvirker planleggerrollen.

Håndboken ble oppdatert i oktober 2021 med tre nye eksempler.

Last ned Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling