Starten på 2024 tegner et krevende fremtidsbilde for arkitektfaget. Renteoppgangen har ført til at byggebransjen har stoppet opp, og ledighetstallene blant arkitekter fortsetter å øke. Kommunal- og distriktsdepartementet har lagt ned Statens pris for byggkvalitet, Kunnskapsdepartementet kutter i finansieringen av arkitekturutdanningen og Kulturdepartementet har varslet at de kutter ut kunstnerstipendet for arkitekter.

Det er mange saker for forbundet å ta tak i, og her er vår prioriterte arbeidsliste for året som kommer:

Energieffektivisering
På arkitekturkongressen i København i fjor sommer uttalte næringsminister Jan Christian Vestre at arkitektur og design var blant de viktigste verktøyene for å løse det digitale og grønne skiftet. Både Energikommisjonen og Miljødirektoratet er klare på at vedtatte klimagassreduksjoner i 2030 er umulig uten betydelig frigitt kraft fra energieffektivisering. NAL jobber med implementeringen av EUs bygningsenergidirektiv II og Klimabaserte energikrav i bygg. Allerede den 7. februar har vi et seminar om Energieffektivisering i bolig og næringsbygg med bidrag fra blant annet forskere på NTNU og i Skanska, og innslag fra NBBL og IsolaSolar. NAL ønsker her å utforske hvordan energieffektivisering kan kombineres med god arkitektonisk formgivning, og har blant annet drøftet hvordan de valgene vi som arkitekter gjør i et bærekraftig prosjekt også resulterer i god arkitektur. Vi har også spilt inn til Oslos nye KPA (kommuneplanens arealdel) der vi støtter arealplanens høye miljømål og samtidig understreker behovet for eksperimentering og innovasjon. I det store og hele tror vi at arkitekter spiller en nøkkelrolle i å sikre at det grønne skiftet har et inspirerende arkitektonisk innhold utover det rent tekniske.

Arkitekter i det offentlige og bestillerkompetanse
Et problem vi står overfor er at de fleste norske kommuner mangler arkitektfaglig kompetanse, og derfor strever med å møte nasjonale forventninger eller overholde lovpålagte oppgaver innen plan- og byggesak. «Ansett en kommunearkitekt» ble lansert på Bylivkonferansen i Levanger, og vi jobber videre med fanesaken arkitekter i offentlig sektor der vi satser særlig på hvordan kommunene kan jobbe med arkitektur og strategisk stedsutvikling for å nå sine samfunnsmål. I mars og april besøker vi arkitektstudentene på AHO, BAS og NTNU med pilotprosjektet arkitekter i offentlig sektor, med støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Formålet med prosjektet er å vise arkitektstudenter mulighetene i offentlige stillinger tidlig i studiene og prosjektet vil inngå som en del av grunnundervisningen i arkitektur. Vi satser også videre på å ha den beste kompetansen på å veilede kommuner med bestillerkompetanse, og rekrutterer til to stillinger i fagavdelingen og i Bylivsenteret. De som ansettes i stillingene skal bidra til å videreutvikle innovative konkurranseformer. Vi prøver oss allerede frem med lavere innleveringskrav som følge av debatten omkring de store kostnadene knyttet til konkurransedeltagelse, som med nylig avholdte konkurranse om Charlottenlund kirke og pågående konkurranse om Arkitektenes hus.

Profesjonalisering og ansvar
Parallelt med arbeid med bestillere og offentlig sektor retter vi i 2024 et skarpt blikk mot profesjonen. De siste tiårene har både godkjenningsordningene og utdanningssystemene gjennomgått ulike reformer som gjør arkitektfagets profesjonsvilkår og ansvarsområder utydelige. Paradokset er at selv om studieplassene i arkitektur er blant de vanskeligste i Norge å komme inn på, så kan hvem som helst kalle seg arkitekt. Samtidig har regjeringen signalisert at det er kandidater fra profesjonsutdanningene som driver helt sentrale deler av den norske velferdsstaten, og som skal være viktige drivkrefter i det grønne skiftet. NAL jobber videre med profesjonsmeldingen og konsekvensene av utsynsmeldingen, der vi mener at det er behov for å styrke arkitektkompetansen i landet fremfor å kutte finansieringen. Videre jobber NAL sammen med de andre arkitektorganisasjonene med kvalifikasjonskravene for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, etter en bestilling fra Direktoratet for byggkvalitet. Tidligere har NAL ment at vi trenger differensierte tiltaksklassekrav der mastergrad i arkitektur blir stilt som minimumskrav for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2. Videre mener vi at dette bør åpne diskusjonen om profesjonalisering og yrkesregulering på nytt. Sist gang dette ble forsøkt slet man med å etablere konsensus, og det er riktig å nevne at det er i hovedsak skolenes ansvar.

Ombruk og transformasjon
Riksantikvaren og SINTEF har skrevet at de mest bærekraftige byggene er de som allerede er bygd. NAL har utviklet nye kurs innen ombruk, blant annet med storsuksessen Bevaring og utvikling: Ombruk av betongarkitektur fra 1950 til 1970-tallet. Denne kursserien utvikles videre i 2024 med sikte på ulike materialer, tidsepoker og vernehensyn. Vi jobber også videre med Riksantikvarens bevaringsstrategier der NAL mener det bør vurderes å utarbeide en egen TEK for rehabilitering, som kan tilrettelegge for prosjektering og gjennomføring av ombrukstiltak. Vi har også spilt inn våre merknader til Riksantikvarens håndverksstrategi, der vi erkjenner at uten tradisjonell håndverkkompetanse mister arkitekturfaget en av de viktigste ressursene og fagområdene i bransjens omstilling til mer ombruk og transformasjon. Her foreslår vi tettere samarbeid med håndverkere, arkitekter, og forskningsmiljøene for å undersøke konkrete problemstillinger innen kulturminnevern og grønn omstilling.

Kunstig intelligens
Kunstig intelligens (KI) er et aktuelt tema der NAL bidrar med en rekke foredrag knyttet til hvordan KI påvirker arkitektfaget. I desember holdt vi et seminar om KI og arkitektur der vi problematiserte ulike fordeler og ulemper med teknologien og hvordan KI allerede påvirker utdanning, opphavsrett og prosjektering, samt hvordan KI-generert arkitektur har begynt å påvirke den offentlige samtalen om fremtidens byer og samfunn. Det viktigste for arkitektfaget blir derfor å argumentere for at betingelsene omkring KI-generert arkitektur krever både grundig forskning- og utviklingsarbeid, samt forankring hos fagpersonene som ansvarsbelegges og myndighetene som saksbehandler. I møte med disse endringene blir ulike målbare faktorer, både kvalitative og kvantitative, viktige verktøy for å forsøke å forstå hva denne KI-arkitekturen er og hvordan den oppleves av mennesker. Dette temaet følges opp i løpet av våren med blant annet foredrag på NTNU av fagsjef Kai Reaver.